Råseiling
Å
seile råseilsbåter er meget spennende og det skiller seg ganske
mye fra andre båter. Nedenfor følger en kort beskrivelse
av hvordan dette generelt gjøres, skrevet av Vegard Heide. På
Gaia følger vi stort sett denne beskrivelsen.
SEGLING MED FEMBØRING OG TILSVARANDE RÅSEGLBÅTAR.
(Norsk Standard)
Om bord i ein båt skal mange gjere dei rette grepa samstundes.
Å segle ein båt er ikkje eit einmannsverk. Frå gammalt
har seglteknikken vore ein felles rituale for eit større område.
Da var alle på sett og vis samsegla, og ein var ikkje avhengig av
sitt personleg opptrena mannskap. Kven som helst kunne i prinsippet gå
saman i ein båt og det ville fungere. Dette bør vi ha som
mål i dag òg. Eg håpar denne gjennomgåinga av
det mest grunnleggande i segling med større råseglbåtar
kan bidra til det.
Utgangspunktet for dette skrivet er trøndelagstradisjonen. No
er det meste felles på heile den vestlege norskekysten, men på
nokre punkt kan det vera dialektforskjellar.
Å segle med vinden er enkelt, å selge på tvers av vinden
er kurant, å segle på skrå mot vinden er vanskeleg,
å segle rett mot vinden er umogleg.
Når ein seglar rett unna vinden kallar ein det skautvind, lens.
Da er det om å gjere at seglet dannar ei størst mogleg flate,
vinkelrett på vinden, "sponplateprinsippet".
Etterkvart
som vinden kjem meir og meir inn på skrå bakfra, kallar ein
det tollvind eller slør.
Og da stiller seglet etter "flyvengprinsippet". Seglet verkar
som ei flyveng eller fugleveng på høgkant: Lufta deler seg
ved forliket og skal møtast igjen ved atterliket. Den lufta som
har yttersving (framsida av seglet) får lengre veg, og må
ha større fart enn den på baksida. Større fart gjev
mindre lufttrykk, og da blir det eit sug på framsida av seglet.
Ved å stille seglet meir og meir på skrå, kan ein få
til å segle på skrå opp mot vinden, å krysse.
Dess meir opp mot vinden ein seglar, dess seinare går det. Det som
gir mest vinning opp mot vinden er å styre 50-60 grader fra vinden,
høgste gonge. Når ein krysser verkar krafta frå seglet
meir til sida enn framover. Fordi båten er lang og smal og har ein
lang kjøl, går han likevel mest framover, men han skrensar
litt sidelengs òg, vi seier at han har avdrift.
Avdrifta er 5-10 grader på høgste gong.
For at båten ikkje skal velta av seglpresset må vi ha tyngd
i botnen av båten. Slik last som ikkje er nyttelast kallar vi barlast.
Vekta av anna last, og ikkje minst folk, gjer òg nytte, vel å
merke dersom dei er plassert til lovart (vindsida). I ein liten båt
må folketyngda vera rett plassert: I lovart, og nokonlunde midt
i båten der han har botn å stø seg på. Legg vinden
båten så mykje over at det renn inn sjø, må ein
krympe seglet, men det kan godt renne inn 1000 liter vatn i ein fembøring
før det blir fare på ferde. Rosser og ujamn vind er det som
er farleg, da kan båten velte på nokre sekund, om ein ikkje
får ned seglet.
Barlasten skal vera av rund stein. Om ein skulle vera så uheldig
å kollsegle, trillar han ut så båten ikkje søkk.
Fordeling av oppgåver. *
Dette er den gamle fordelinga som var brukt på fembøringar
og storbåtar. Ein treng ikkje å følgje ho slavisk,
men ho er gjennomprøvd, og er ein van med ho fungerer ho veldig
godt i hardt vèr.
Skottkar/Hauskar, framom seglet/halsen. Utkikk, greier
med bolina/penta, held priaren når ein har opp seglet i mykje vind,
set bolina, set signatet.
Halskar, ved halsen. Nestkommanderande om bord, har
hovudansvaret framme. Hjelper til med å få halsen ned i vendinger.
Dersom det er smett er det han som haler og set fast han. Følgjer
seglet (held framkanten av seglet mot vinden/held seglet skjevelt) når
det går opp og ned, halser båten.
Framrorskar/klobèr, omkring mastra. Priar, toppseglskaut,
ber fram og legg fast halsen i vendinger, når ein ikkje har smett.
Tar oppgåvene til midtiromskaren om det berre er 5 om bord.
(Midtiromskar), bakom mastra. Rakketrossa, toppseglskaut,
auser, haler seglet inn i båten når ein tar i hop, hjelper
til med å vinde segl og hale priar. (Navigerer)
Skautkar, i hammelrommet. Vind (vett) seglet opp og
ned, halar og renner skaut, kan ta roret i vendingar.
Høvedsmann, i hammelrommet. Klarer brasene, roret,
hjelper til med skautet.
Grunnprosedyrer og standarduttrykk
No vett vi ("Vundo dei opp sine silkesegel",
vindebru) No heisar vi segl. Vettinga bør gå fort, og seglet
skal haldast i skjevel. Den mest kritiske delen av seglinga er før
ein har kome skikkeleg under segl og fått fart i båten; da
er han ikkje så stødig, og ikkje manøvrerbar. Høvedsmannen
seier til dømes: sett`n(halsen)på fremsten, og eventuelt
kva for ei side, om det ikkje er opplagt. Når det er gjort seier
han: kvar med sitt: no lyt kvar og ein vera klar, på sin normale
plass.
Så kjem: (Følg med seglet), no vett vi.
Halskaren står eller sit like bak halsen, tek eit godt tak i framliket,
og held seglet skjevelt (levande) for å minske vindpresset medan
ein vett. Skautkaren og klobèren halar draget og høvedsmannen
held seglet skjevelt med brasane. Skottkaren ser til at bolina er grei,
og held priaren for at seglet ikkje skal slå for mykje. Med det
same seglet er oppe, ropar dei: fast. Høvedsmannen brasar til fyllings
og skottkaren set bolina. Skautkaren dreg inn skautet etterkvart som båten
skyt fart. Er det tungt dreg ein priaren og skautet parallelt.
Ta i hop (seglet skal ned)
Meldinga er ta i hop: (No passar det bra å ta ned seglet/seglet
må ned). Høvedsmannen brasar seglet skjevelt,
skautkaren løyser skautet, rykker laust draglauparen og firer seglet.
Halskaren sit i halsen, prøver å halde seglet skjevelt og
dreg det ned etter framtelna. Klobèren halar i rakketrossa om det
trengst, og er det fleir, bergar dei seglet bak, så det ikkje går
i sjøen.
I sterk vind legg ein seg oppå det, for at det ikkje skal blåse
opp att.
Stagvending (vending mot vinden med seglet oppe).
Dersom det er maksvèr (makeleg vèr) og mannskapet ikkje
er oppmerksame, seier høvedsmannen først: kvar med sitt.
Så kjem den eigentlege beskjeden: pass på. (Pass på
er nok, når ikkje noko anna er sagt, er det stagvending). Har båten
dårleg fart kan ein falle av litt. Skottkaren tek av signatet og
krøker det i på andre sida. Så legg ein styret (roret)
heilt over for å skjera opp i vinden så fort som råd
(er det sideror er det gjerne midtiromskaren som tek det i vendinga).
Høvedsmannen brasar seglet meir langskips for å ha vind i
seglet så lenge som råd.
Dreier båten godt, held høvedsmannen råa langskips
etter at seglet blar. Er det lite rotasjon i båten kan han dra litt
i luv bras, og brase inn litt bakk (stille seglet meir tverrskips så
vinden kjem på framsida av seglet). Dette vil auke rotasjon, men
gje meir sig attover. Så snart seglet er godt bakk (vinden inn i
seglet forfra) løyser skautkaren skautet. Halskaren halar i smetten
så segløret (seglhjørnet) kjem så vidt framom
fremste vantet på andre sida. Når båten sig attover
legg ein roret over på andre sida. No er det viktig at bolina står
fast, dersom ho blir løyst før ho skal, kjem seglet meir
på tvert og båten susar attover. Skottkaren halar til seg
slakken i bakenden av bolina.
Når båten har dreid så mykje at seglet kan stå
skjevelt til andre sida, roper høvedsmannen: la gå. Han dreier
seglet med brasane, men stoppar så det står skjevelt, så
ikkje vinden fyller seglet og får makt. Samstundes løyser
skottkaren bolina og halskaren smetten. Halskaren dreg smetten på
andre sida for å få fram halsen så snart som råd,
og skottkaren hjelper til å dra fram med bolina. Når seglet
kjem fram, heng han i bolina for å hjelpe til med å få
halsen så langt ned som råd før halskaren set fast.
Sjølv om ein har smett kan kloberen bera fram halsen og hjelpe
til med å få han ned. Det er viktig å vera snar, for
etter kvart kjem det vind i seglet, og da blir det tungt. Dessuten hjelper
dei andre til kvar på sin kant, så det skal blir lettare å
få ned halsen, heilt til halskaren roper: fast. Er det mykje vind
eller somling treng ein signatet for å få halsen heilt nedåt.
No braser høvedsmannen fullt og skottkaren set bolina og skautkaren
halar skautet gradvis heim når båten kjem i fart. På
la gå, halte han i skautet for å hjelpe til med å snu
seglet, men han halte ikkje heilt heim, for da ville det blitt tyngre
å få halsen ned.
Dersom ein ikkje har smett, blir det annleis:
Når seglet er godt bakk løyser halskaren halsen, dreg ut
seglstikka, og set ho i på andre sida. No heng seglet berre i bolina,
og det er viktig at ho ikkje blir løst før ho skal, elles
kjem seglet på tvers og båten susar attover.
Klobèren tek skautet med seg framom vanta og er klar. På
la gå spring han fram med skautet og legg det om stikka. Med det
same seglhalsen kjem fram, hengjer halskaren seg i, og hjelper til med
å få han nedåt. Skottkaren gjer på same vis som
med smett.
Om ein ikkje er så mange, ber halskaren fram halsen.
Vending unna vinden. Kuvending, å vende unna
Høvedsmannen seier: Pass på, vi går under. I ei kuvending
er priaren viktig, framromskaren passar han. Ein fell av frå vinden
og stikk etterkvart i skautet, priaren og bolina. Når båten
nærmar seg rett unna, gjer halskaren fri halsen, og framromskaren
halar priaren litt inn, så seglet ikkje bles oppi staget. Er det
godt øvd mannskap ser dei sjølv når det er passeleg,
eller er meldinga: Gjer fri bolina, Gjer fri halsen. Høvedsmannen
dreier seglet med brasane, halskaren får fram halsen og set han
fast på andre sida. Har ein ikkje smett ber kloberen fram halsen
og legg han fast. Det er viktig at ein får halsen tidleg ned og
fast, gjerne like etter at ein har vinden rett bak, seinare blir det berre
tyngre og tyngre.
Høvedsmannen kan hjelpe til med å få ned halsen ved
å dra litt i luv bras om dei er for seint ute. Bolina må òg
settast før ein kjem opp på høgste gong igjen.
Roing
Ein ror med heile kroppen, spenner frå med beina, armane er berre
som taug mellom skuldrane og åra. I den siste delen av åretaket
brukar ein armmusklane til å løfte kroppen opp i sittande
stilling. Og ein prøver å slappa av i heile kroppen mellom
kvart tak.
Legg inn årene, kvil på årene, hamle(skåte),
sett i årene.
Fortøyning
Fest enden av tauget på kaia med ein gong. Så kan ein hale
og justere ombord. Lange taug langsetter båten heiter spring. Akterspringet
går fra bak i båten og fram på kaia, framspringet går
fra framme i båten og bakover på kaia. Det er mykje brukt
å ha to spring, og ein tamp rett inn på kaia framme og bak.
Ordliste
Brase rundt: dreie seglet rundt med brasane.
Falle av: dreie meir bort frå vinden.
Fremste: fremste holet til å feste halsen. Dersom
ein har smett, går han i fremsten.
Halsen: det hjørnet av seglet som til ei kvar
tid er fram.
Gå opp: dreie meir (opp) mot vinden.
Klo: kause i sideliket som ein krøker seglkroken
innpå for å krympe seglet, trekke ei klo, sette ei klo.
Kvar med sitt:(Hver til sitt) melding om at alle bør
være på rett plass i båten, klare til handling.
Liket/kvarden: kanten av seglet.
Signat: Talje som ein brukar for å dra ned og
eventuelt avlaste halsen.
Skjevel: når seglet skjelv, blafrar, er levande,
når det ikkje er vindkrefter i det.
Søft, å søfte, ta søft (rev):
Krympe seglet med å knyte det sammen med søftband (lissar)
Ta i hop: seglet skal ned, seglet må
ned.
Å duve: å dra seglet ned i framkanten
Å halde i skjevl: halde seglet skjevelt. Når
seglet går opp og ned bør halskaren halde det skjevelt så
ikkje vinden får makt og det blir lettare å få det opp
og ikkje minst ned.
Å sette halsen: å feste halsen til seglstikka
framme i eit av dei tre (to) hola.
Å sette, sett…bolina, priaren. Å stramme
tauget litt. (kan òg vera å sette fast tauget passeleg stramt)
Å sitta i halsen/sitta hos seglet: å sitta
på vaterbordet/ripa like bakom der halsen er festa og halde/dra
i seglet, i forliket. Dette er for å halde seglet skjevelt (levande),
anten medan det går opp eller ned, eller for å minske vindpresset
i ei rosse; ta ut vind, halse båten, live seglet.
Å stikke, stikk,….i bolina, priaren, skautet (skjøtet).
Å gje ut litt på tauget.
Det er mykje meir å lesa og lære i firebindsverket: "Nordlandsbåten
og Åfjordsbåten" av Gunnar Eldjarn og Jon Godal. ISBN
82-90795-017 (bind 1) ISBN 82-90795-009
Rissa, 22/2/99
Vegard Heide, Fosen
Folkehøgskole
* På Gaia bruker vi litt annen fordeling av mannskapet pga størrelsen.
Det som skiller seg vesentlig ut er bruk av Bestmann. Bestmannen er nestkommanderende
på Gaia og har ansvart for fordeling av mannskap.
|