Gaia
BATLAGET GAIA
Gaiaboat
BÅTLAGET OM GAIA10 METERENSEILING OM GOKSTADSKIPETBÅTBYGGING HANDEL GVV2005




Gaialogue

Hva Kongshaugen skjulte

UTGRAVINGEN.

I 1880 begynte noen av sønnene på gården Gokstad i Sandar grave i den haugen som på folkemunne ble kalt “Kongshaugen”. Nede i blåleira fant guttene frisk mose og noen trestykker som nesten virket helt friske. Folk hadde lewnge lurt på om den store haugen virkelig var blitt formet av naturen. Funnene guttene gjorde bekreftet den mistanken mange hadde; det var mennesker som hadde lagt opp haugen. Det var en antikvar som het Nicolay Nicolaysen som fikk i gang den egentlige utgravingen.Snart kom stevnen på et skip fram fra leira. Da skjønte man at man var i ferd med å gjøre et enestående funn.

Tidligere hadde man funnet restene av et vikingskip i Tune i Østfold. I Borre ved Horten hadde Nicolaysen opplevd at en båtgrav hadde blitt helt rasert og blitt strødd utover et stort område før arkeologene hadde sluppet til. Nå ventet alle i spenning på hva graven skjulte. Store folkemengder reiste til Sandefjord for å følge med på utgravingene. Dampskipene gikk fra alle de større byene rundt Oslofjorden. Det kom mange fra Sverige også.

Selve utgravingen tok et par månder. Skipet som ble gravd ut var i overraskende god stand.  Da ønsket Nicolaysen at skipet skulle fraktes til Oslo. Det ble slept på lektere inn Oslofjorden og ble senere restaurert slik man tror det må ha sett ut. I dag står Gokstadskipet i en stor hall på Bygdøy utenfor Oslo. Her har museene stillt ut flere andre båter også.

HAUGEN

Haugen som ble gravd ut var meget stor, den hadde et tverrmål på 43-50 meter og var 5 meter høy. Den hadde sikkkert vært enda større, men var i årtider blitt pløyd ned og dyrket på. Haugen var bygd opp av leire blandet med sand. Ellers var det blåleire i skipet og i bunnen av grava. Det var de tingene som lå i blåleira som som hadde blitt best bevart.
Området der haugen ligger er i dag langt fra fjorden hvor skipet seilte. Landet har hevet seg nesten 3 meter siden haugen ble lagt opp over grava. Man mener at fjordbunnen bare lå 400 meter fra haugen. Vikingene dro sikkert skipet opp i Haslebekken som ligger like ved. De siste arkeologiske undersøkelsene har tidfestet begravelsen til år 901.

HVA LÅ I GRAVHAUGEN?

Skipet som lå i haugen inneholdt et gravkammer for en mektig høvding eller konge. Det forstår vi når vi ser hva han fikk med seg på reisen inn i dødsriket. Før kristendommen ble innført var det en vanlig oppfatning at man måtte utstyre den døde for en senere tilværerlse. Høvdingen fikk sikkert med seg det han satte mest pris på og noen ting han ville få bruk for.

I GRAVKAMMERET.

Bak mastefestet på skipet hadde høvedsmannen sin plass ombord. Her ble styreåra brukt for å holde den rette kursen, og her ble det navigert.Det var her det var bygd opp et gravkammer.  Da Nicolaysen gravde ut haugen så han raskt at det hadde vært gravrøvere der. I alle mannsgraver fra denne tida ble det lagt våpen. Det er like sikkert som at det ble lagt smykker i kvinnegraver. Det lå ingen våpen i grava.

Skjelettet man fant var av en mann som var mellom 50 og 70 år da han ble gravlagt. Ellers fant man ut at han hadde vært plaget av leddgikt. Han var rundt 1,85 meter høy. I viking tida var dette lang over gjennomsnittlig mannshøyde.

Ved siden av skjelettet lå det noen rester av stoff som kan være rester av drakten til den døde. Noen trestykker var rester etter en seng. Han hadde fått med seg tre fiskekroker. Et brettspill med en brikke laget av horn minner om det spillet vi kaller mølle. Det var mange deler av seletøy til hester. En av disse delen forestiller en rytter med hest. Den har blitt kjent som ryttermedaljongen.

UTENFOR GRAVKAMMERET.

Ingen hadde vel ventet å finne skjelettet og restene av fjærene til en påfugl. Påfuglen hører hjemme i andre deler av verden. Den er vanlig i India og på Sri Lanka. Allerede tidlig i oldtiden må påfuglen ha blitt brakt til Europa. Virkelig kjennskap til fuglen får vi først etter Aleksander den Stores felttog til India. Den ble severt til middager av kongelige og keisere. Funnet i Gokstadhaugen er det første fra Norden. Skulle høvdingen ha med fuglen for matens skyld, eller var det for å vise hans makt at fuglen ble plassert i haugen?
Av spiseredskap hadde høvdingen fått med seg 6 kopper og en tallerken som alle var laget av løvtre. Foran masta ble det funnet tre små båter og flere senger. Ellers var det turutstyr som en slede, et kar til drikkevann (750 liter), vindskier til et telt, og noe “kjøkkenutstyr”. Det var et trau, noen spekefjeler og en stor bronse kjele.

UTENFOR SKIPET.

Utenfor skipet ble det funnet 12 hester og seks hunder. Vi får tro at de skulle drive jakt med høvdingen i dødsriket.
 

Tekst av: Stig Tore Lunde

 
Media    -   Linker   -   Kontakt oss   -    Kreditt   -   © copyright